Får du høyt blodsukker bare ved tanken på julematen? Med mer kunnskap får du bedre kontroll.

Tradisjonen tro skal det i forkant av jula bakes sju slag kaker, det brygges juleøl, det rakes fisk, det presses sylte og stekes medisterkaker. Vi spiser julemiddag på julebord, og det drikkes (noen ganger for mye) aquevit.

Jul er god mat og drikke. Med diabetes gir det noen ekstra utfordringer, men med noen tips håper jeg det blir litt lettere for deg i år.

Kunnskap om kosthold og blodsukker

Det er ikke til å komme unna at når du får diabetes må du lære om kosthold.

Vel, du MÅ ingenting, men jeg vil på det sterkeste anbefale det!

På 90-tallet fantes ikke internett i den grad vi har det nå. Oppdatert informasjon var ikke så tilgjengelig som det det er i dag. Du ville lært om det meste enten på kurs, ved å lese små papirhefter du fikk med deg hjem, eller du leste det i bøker. Det var også mange forståsegpåere, som kom med gode råd.

Det ALLE visste var at du skulle unngå alt som hadde sukker i seg. Godteri, kaker, is, tørket frukt, druer og plommer var verstingene.

Ut over det ville du ikke fått så mye mer informasjon rundt kosthold, diabetes og insulin.

Jeg husker at jeg var på kurs og skulle lære hvordan insulin virket. Det som ble sagt ga absolutt null mening for meg, som kun var 15 år på det tidspunktet. Jeg fikk ikke med meg noe av det som var viktig, og jeg gror det de fleste av oss erfarer, er at man husker svært lite etter et kurs fylt med masse tørr informasjon.

I dag har du tilgang til MYE informasjon rundt kosthold. Noen vil kanskje si FOR mye. Det er rett og slett vanskelig å velge ut hva som er bra og dårlig informasjon.

Det er heldigvis noen ting som gjentar seg i det meste, som alle stort sett enes om, og det er hvordan kroppen vår reagerer på forskjellig typer næring; fett, proteiner, og raske vs. trege karbohydrater.

Det de ofte ikke enes om, er hva man skal fokusere mest på ved det man spiser.

Jeg har ikke tenkt å lære bort om forskjellige typer dietter, og hvordan det kan hjelpe eller ikke. Jeg ønsker at du skal få kunnskap om kosthold, kropp og insulin i en diabetesverden, slik at du kan ta egne valg. Om det er å endre kostholdet helt eller å tilpasse det du allerede har, er helt opp til deg.

Les 7 gode grunner til å bli din egen ekspert.

De fleste artikler jeg finner med gode tips for jula, handler ofte om begrensinger. Min teori er at de fleste av oss er lei av at alt skal begrenses hele tiden, i stedet for å tilpasses. Hvis du likevel ønsker å lære mer om lure og gode måter å begrense inntak av raske karbohydrater og fett i jula, søk litt hos f.eks. www.diabetes.no.

Tilpass mengden insulin

Først vil jeg si; det ER lov å kose seg med godsakene, selv om de inneholder raske karbohydrater!

Ja, kanskje du må begrense inntak i forhold til hva du er vant med fra tidligere, slik at ikke blodsukkeret tar helt av. Spesielt ved type 2 diabetes kan dette være en fordel, men hvis du styrer diabetesen din ved hjelp av insulin, kan mengden insulin tilpasses mengden og typen karbohydrater du spiser.

Hvis dette er nytt for deg, ta en prat med din lege eller diabetessykepleier for å få veiledning.

Generelt kan jeg si at jo mer og jo raskere karbohydrater, jo høyere dose behøves og til et mer riktig tidspunkt bør dosen settes. Dette er SVÆRT INDIVIDUELT, og du må rådføre deg med dine veiledere, som kjenner deg og ditt insulinbehov!

Hvordan reagerer blodsukkeret på næringsstoffene?

Det er lurt å kunne litt rundt hvordan de enkelte typene næringsstoffer påvirker hverandre, eller egentlig hvordan kroppen reagerer på dem.

Karbohydrater

antar jeg de fleste vet at øker blodsukkeret. De raske og de trege karbohydratene er litt selvforklarende, så det er du nok også kjent med. De raske er gjerne sukker-produkter, fine hveteprodukter og drikke med sukker i, eller som er lagd av frukt og bær. Rå frukt er også kjent for en noe rask påvirkning, og enkelte grønnsaker på grunn av stivelse.

De trege finner du i grove kornprodukter, de fleste grønnsaker, hele korn, nøtter og belgfrukter.

Kroppen nyttegjør seg karbohydrater forholdsvis raskt til å skape energi.

Fett

er også en energikilde, men den klarer ikke kroppen å nyttegjøre seg like raskt. Det er likevel en viktig næringskilde. Det transporterer bl.a. visse vitaminer i kroppen og beskytter indre organer, men det er viktig å spise mest av de sunne fett-typene, som du finner i f.eks. fisk og vegetabilske oljer.

Når du spiser fett, bruker kroppen lengre tid på å fordøye det den har i magen. Det tar lengre tid før karbohydratene du har spist sammen med fettet, får en innvirkning på blodsukkeret. Og når det først skjer, hvis det er raske karbo, så skjer det raskt, og det økte blodsukkeret varer gjerne lengre.

Dette er hvorfor vi har noe som vi med diabetes kaller «hale-mat», og det er en stor utfordring å treffe riktig med insulindosen!

For mange år siden ba jeg legen om henvisning til ernæringsfysiolog. Da ble jeg invitert på et kurs om mat for oss med diabetes. Jeg husker jeg himlet med øynene og uffet meg over dumskapen, da damen instruerte at en brødskive med leverpostei hadde tregere påvirkning på blodsukkeret, enn om jeg kun spiste brødskiva. Den gang var jeg ung og trodde jeg kunne det meste om kosthold, all den tid jeg hadde lært mye om det på skolen tidligere. Jeg tok ikke hensyn til at det kunne være ny kunnskap der ute.

Proteiner

gir noen ganger en liten blodsukkerøkning. Proteiner er svært viktig for oppbygging og vedlikehold av cellene i kroppen. Det har også noe av den samme virkningen som fett, med tanke på å forsinke effekten av karbohydratene.

Proteiner får du i kjøtt, fisk, meieriprodukter, belgfrukter, korn og nøtter.

Hvorfor bør du kunne dette?

Det som er positivt med å vite næringsstoffenes påvirkning på fordøyelsen, er at plutselig gir julemiddagen så mye mer mening, med tanke på hvordan blodsukkeret reagerer.

Det gir også mening at sjokoladen du nyter på kvelden, gjør at blodsukkeret plutselig stiger på natta og ligger høyt lenge, selv om du har tatt riktig dose insulin.

Det gir også mening at en grov brødskive med egg og majones, gir et jevnere blodsukker enn en skive loff med roastbiff.

Så hvordan kan du få bedre kontroll på blodsukkeret i jula?

• Drikk nok vann. Insulin fungerer bedre når kroppen er godt hydrert.
• Gå deg en tur. Insulin virker bedre med noe aktivitet gjennom dagen.
• Planlegg hvordan du kan håndtere visse situasjoner du veit du vil havne i.
• Selvfølgelig vurdere om du kan bytte ut loffen med et deilig grovbrød, og likevel kose deg like mye.
• Kan godsakene lages med annet type mel eller annen type søtning?
• Beregne hvor mange karbohydrater det er i det du spiser og tilpasse insulinet deretter.
• Spiser du raske karbo, sett insulinet litt tidligere. Spiser du det sammen med fett, vurder om du bør gi én del rett før mat og den andre delen etter en stund, når blodsukkeret begynner å stige.
  • Til info gjelder dette stort sett større måltider, som middag, og lørdagskvelder med sjokolade og potetgull. En brødskive med smør vil neppe ha samme store effekten, så dosen kan settes som vanlig.

7 gode grunner til å bli din egen ekspert.

Lær deg selv å kjenne

Uansett hvilke valg du gjør, husk at det meste er individuelt ved diabetes. Ingen av oss har 100% samme reaksjon som en annen, så tilpass dine valg til din kropp og din diabetes. Lær deg selv å kjenne, og ikke sammenlikn deg med andre og hvor lett eller vanskelig de har for å oppnå et godt blodsukker.

Kos deg i jula, og aksepter at det er greit at blodsukkeret havner litt på ville veier, så lenge det ikke fare for liv og helse. Dette er ikke en konkurranse om å være best. Det handler om å gjøre så godt du kan med den kunnskapen du har. Og går det ikke helt slik du vil, så søk etter ny kunnskap.

Håper du får nytte av dette, og får en fortreffelig jul!

Hvis du vil lære mer rundt diabetes, kroppen, kosthold og diabeteslivet, følg meg på Instagram @diabetestanker og Facebooksiden min Diabetestanker v/ Mette.